Elena Ferrante – Mi briljante venninne

Glem klesvasken. Glem brødbakingen. For du kommer ikke til å legge denne boken fra fra deg når du først har begynt på den. For nå skal du på tur – både i tid og sted. Jeg lover – du vil ikke hjem igjen!

Du har helt sikkert hørt navnet. Og serier er det store nå, både på TV og i bokform. Langtur kaller jeg det. «Mi briljante venninne» er på «alles lepper» for tiden. Så jeg lastet den opp i min E-bokbib og solgt var jeg etter to sider.

Elena Ferrante er et pseydonym, hun er Italias største forfatter for tiden, men ingen, bortsett fra forlaget vet hvem hun egentlig er.

At teksten er på nynorsk glemmer du fort. For brått er du på plass blant Napolis trange gater og fattigslige harde kår. Fascinerende. Og karakterene er så sterke og levende, så bli ikke overrasket om du plutselig føler at du står der bak hushjørnet og følger med på hva som skjer.

I «Mi briljante venninne» følger vi venninnene Elena og Lila. Det er egentlig et merkelig venneforhold mellom disse to unge jentene. Så forskjellige, men likevel så avhengige av hverandre. Livet fører dem i forskjellige retninger, men de holder likevel sammen. Det er samtidig spennende å få observere miljøet i dette fattige arbeiderklassesamfunnet, og følge med på hvordan hardt arbeid, fornuft og en dose intelligens kan føre til en helt annen tilværelse, på godt og vondt.

Dette er etterkrigstidens Napoli, og vi får være med på utviklingen fremover i familiene, på vennskaps- og kjærlighetsfronten og i bydelen generelt. Bare å pakke – det blir en studt til du «kommer hjem» igjen.